Master i fag og yrkesdidaktikk, kunstfag.

NTNU vår 2015

Norges tekniske – naturvitenskapelige universitet NTNU

Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

Program for lærerutdanning

Masteroppgave i fag og yrkesdidaktikk Estetiske fag

Anne Kristin Myrseth

Kunstdidaktiske muligheter i kunstmøter med installasjonen MIKE

I mine drømmer er jeg ikke lenger delt, jeg drømmer om en verden som ikke føles partert.

Det er flere grunner til at jeg har skrevet denne masteroppgaven; ren nysgjerrighet med tanke på hva som kan skje når et kunstverk skal være noe for andre, utfordringen med å kunne sette ord på tanker og å skape setninger som kan blir til tekst som inneholder kunnskap om kunstmøter. Eller som Helene Cixous skriver ”Jeg skulle ønske jeg kunne skrive som en maler. Jeg skulle ønske å skrive var å male.” (Bale & Bø-Rygg, 2013, s. 455) Masteroppgaven Kunstdidaktiske muligheter i kunstmøter med installasjonen MIKE, handler om å forene faglige verdener som jeg til vanlig erfarer, er medskaper i og som noen ganger oppleves for meg som noe adskilt og delt.

Jeg har som kunstner, pedagog og forsker i denne masteroppgaven et ønske om å komme så nær kunsten og kunsten i menneskenes liv som mulig. En av mine målsettinger har vært å se kunst fra en annen vinkel enn kun som billedkunstner. Jeg har hatt som målsetting å se på kunsten når den blir en del av menneskers hverdagsliv og livserfaring. Jeg har sett nærmere på hvilke erfaringer mennesker i ulike aldre og roller kan få i møte med kunsten, i dette tilfellet med kunstverket MIKE. En annen målsetting har vært at de som leser min masteroppgave kan få en opplevelse av MIKE, gjennom tekst og bilde, at de gjennom å lese denne masteroppgaven får en forståelse av hva et kunstmøte kan være. Leseren blir kjent med andre som forteller om sine kunstmøter og får innsikt i prosesser som til vanlig ligger skjult for oss, som vi til vanlig ikke er bevisste, men uten disse bakenforliggende prosesser finnes det slik jeg ser det verken kunst eller kunstmøter. Jeg har hatt en målsetting og et håp om at min masteroppgave kan være utgangspunkt for diskusjon og nye tanker som leseren kan få på bakgrunn av de erfaringer og tanker som jeg har tilegnet meg i løpet av den tiden jeg har jobbet med den. En annen målsetting har vært at masteroppgaven også bidrar til at min forskning fremstår som pålitelig og gyldig og derved også kan være et bidrag til kunstkapsutvikling innen samfunnsoppgaven formidling av kunst.

Kunstdidaktiske muligheter i kunstmøter med installasjonen MIKE er en masteroppgave i fag og yrkesdidaktikk, estetiske fag, gjennomført ved Program for lærerutdanning NTNU våren 2015. Masteroppgaven er tenkt å være et bidrag til kunnskapsutvikling innen didaktisk arbeid med kunstformidling. Stikkord for oppgaven er kunst, lek, form, tid og kommunikasjon.

For å kunne finne svar på min problemformulering, Muligheter til å skape fagdidaktisk materiale i kunstneriske erfaringer mellom kunstner, kunstuttrykk, formidler og barn, har jeg benyttet meg av to forskningsmetodologier (flerdesign): Grounded theory og Arts based research. Oppgaven viser hvordan man kan jobbe kvalitativt med muntlige og visuelle intervjuer som igjen har generert lydfiler, videomateriale, transkriberte intervjuer og tegninger. Koding av det transkriberte materialet med de voksne forskningsdeltakerne er gjort med inspirasjon av konstant komparativ analyse, mens analyse og fortolkning av det muntlige og visuelle materialet er gjort med en A/R/Tography. Som en del av min A/R/Tography har jeg skapt en kunstbok. Jeg har respondert kunstnerisk på de visualiseringer som barna gjorde og på de møter som fant sted i mitt intervju med dem. Dette er visualiseringer som forteller meg noe om deres erfaringer i kunstmøtet med MIKE. Analysen er satt inn i en eksistensielt og sosialkonstruktivistisk vitenskapsteoretisk forankring.

MIKE som er laget av Ellen Sofie Griegel er en innstilasjon som ble stilt ut som en av flere kunstverk på Trøndelagsutstillingen, i Trøndelag senter for samtidskunst sine lokaler, høsten 2013.

De kunstdidaktiske muligheter jeg ser i mitt prosjekt er knyttet opp mot lek, form, tid og kommunikasjon. Leken gir mennesker muligheter til å vokse og utvikle seg. Former muliggjør for mennesker å være i dialog med seg selv og andre, med alle våre sanser for så også å gå inn i den ordløse forestillingen. Kunsten er eksistensiell og bevisstgjør oss i vår kvalitative væren i tid. Vår fortid nåtid og fremtid forenes. Gjennom kunstmøter kan vi minnes, vi utvikler vår fantasi og vår virkelighet, noe som muligjør drømmer, forestillinger og et håp om en fremtid.

Nøkkelord: Kunstmøter, kunstformidling, kunstdidaktikk, visuelle samtaler, A/R/Tography