«The space between me and you». Trondhjems Kunstforening 2012.

Fra åpningen av utstillingen «The space between you and me»

 

 

 

 

Verden er en annen

Jeg merker det i vannet

Jeg kjenner det i jorden

Jeg lukter det i luften

Mye som en gang var, er nå tapt

For ingen som nå lever har minne om det.

 

Ringenes herre. J.R.R. Tolkien.

 

Å Puste

De fysiske og mentale rommene mellom mennesker.

Hva er det som gjør oss til mennesker? Hva kan skje hvis vi treffer noen som er annerledes enn oss selv, eller ikke lever opp til det som vi kaller for mennesker, hvilke konsekvenser får det for hvordan vi samhandler, er i interaksjon med de som er annerledes. Vi menneskene har opp gjennom tidene kledd av hverandre menneskelighet. Dette er spørsmål som jeg ønsker å belyse i prosjektet The Space Between Me and You. Jeg har arbeidet med disse spørsmålene i en scene hvor jorden har fått besøk av de andre, andre vesener fra universet. Utenomjordiske har vært på besøk og lagt igjen stemninger og objekter. De andre prøver å kommunisere med menneskene i form av stemninger. I dette prosjektet har jeg også sett nærmere på drømmer, de som man har i både våken og sovende tilstand. Der fins det en kilde til inspirasjon og bedre forståelse av menneskesinnet og menneskets behov.

Kunsten har egne lover og metoder som er både konstante og foranderlige. Kunsten er både egenrådig og tjenende. Kunsten kan forstås i en kontekst, eller det kan bli sett på som noe evig, konstant og menneskelig. Den vil bli opplevd av enkeltmennesker som deltar med sin kropp og historie. Opplevelse av farger og drømmer er eksempel på dette. Farger har blitt kalt for englenes språk. Ved å blande inn engler blir det neppe mere håndgripelig. jeg har jobbet med mellommenneskelige problemstillinger ved å ta i bruk sanser og estetisk språk for å kunne diskutere myter, drømmer og religiøsitet. Jeg har i hovedsak jobbet med bilder, men 2 av arbeidene er installasjoner.

Billedspråket har en unik kraft til å formidle tanker og følelser. Det å male et bilde er også en viljehandling. Det er å gi en kanal til det usagte og synliggjør der det talte språket har sin begrensning. Et tema kan ofte være tilbakevendende, selv om den måten det kommer til uttrykk på, kan forandres over tid, og farges av de erfaringer man gjør seg som et levd menneske.

Jeg har ønsker å skape en mytisk atmosfære og stemning. Det handler om å snakke med fugler. Om å bli løftet litt over bakken. Om å hengi sig til sine drømmer som styres av naturen. Bildene vil synliggjøre de usynlige trådene, båndene som er som en vev imellom alt og alle og visualisere samtale mellom forskjellige bevissthetslag og kollektive energier. Bildet er som en tidsmaskin. Det oppstår nye muligheter hver gang.

Dette er noe av det tankegodset som har vært tilstede når jeg har jobbet med denne utstilling.

I mine arbeid er jeg inspirert av og man kan finne referanser til formspråk som er vanlig hos urbefolkninger eks hos samene. Jeg tar også i bruk asiatisk formspråk når jeg jobber med rom i bildene, særlig kinesiske bilders bruk av linjer som virkemiddel til å skape rom. Bevissthet om symbolbruk ved bruk av farger og objekter, inspirert av middelalder bysantinsk kirkekunst. Bildene er Collager, med utgangspunkt i grafikk eks monotypi, linosnitt og koldnål.

Fuglen er brukt som symbol for den som varsler om en forandring som skal komme.

Sirklene og klinkekulene er symboler på objekter som er beskjeder til oss mennesker, disse kommer i form av stemninger. Varsler om at vi mennesker må ta i bruk vår intelligens til å tolke det språk som naturen bruker for å kommunisere med menneskene. I fantasiens frisettende rom har disse bildene blitt til, gjennom diskusjon med estetiske symboler som har resultert i disse arbeidene og denne utstillingen.

Den første snøen som falt i år

Jeg så utover det rosa snødekte landskapet og forsto at verden ikke var slik den engang hadde vært.

Anne Kristin Myrseth

bilde1_1  bilde3_1bilde5_1  bilde4_1  bilde6_1  bilde7_1  bilde8_1  bilde9_1  bilde10_1  bilde11_1  bilde12_1